Forfatter: Kurt Petter Lindgren
En grundig due diligence hjelper med å identifisere risikoer, bekrefte verdsettelsen av selskapet og redusere usikkerhet ved en investering eller oppkjøp.
Hva er en due diligence?
En due diligence er en grundig gjennomgang og vurdering av et selskap før en investering, fusjon, oppkjøp eller annen større forretningsbeslutning.
Hensikten med en DD er å avdekke risikoer, bekrefte verdien av selskapet og sikre at det ikke finnes skjulte problemer.
Due diligence sikrer at kjøper betaler riktig pris og forstår selskapets potensiale og risiko.
NÅR LØNNER DUE DILIGENCE SEG?
- Når du skal kjøpe eller selge en bedrift
- Før du inngår store partnerskap eller leverandøravtaler
- Når du vurderer investeringer i aksjer eller eiendom
- Hvis du søker kapital til en oppstart eller vekstfase
- Når du vil unngå økonomiske, juridiske eller omdømme risikoer
Eksempler:
Salg av bedrift
En eier av en mellomstor IT-bedrift ville selge virksomheten, men kjøperen var skeptisk til verdien.
Gjennom en grundig due diligence-prosess kunne eieren bevise:
- Sterk kundebase med langsiktige kontrakter
- Stabile inntekter over flere år
- Unike teknologiske løsninger
Dette økte tilliten hos kjøperen og resulterte i en høyere salgspris enn først foreslått.
Merk: Ved å gjøre en proaktiv due diligence kan en selger øke verdien på selskapet.
Norsk selskap unngikk kontrakt med useriøs leverandør
Et norsk industriselskap vurderte å inngå en storkontrakt med en utenlandsk leverandør.
Under due diligence-prosessen avdekket de:
- Dårlig økonomi og høy gjeld
- Tidligere kontraktsbrudd med andre selskaper
- Negativ omtale fra tidligere kunder
Selskapet trakk seg ut av avtalen og unngikk potensielle tap og omdømmeskade.
Merk: Due diligence kan forhindre dyre feilvalg i forretningsforbindelser.
En gründer tiltrakk investorer gjennom due diligence
En gründer ville hente kapital for et teknologiselskap.
Potensielle investorer krevde en grundig due diligence på teknologi, team og forretningsmodell.
- Ved å ha orden i økonomien, immaterielle rettigheter og vekstplaner kunne gründeren tiltrekke investorer som ga kapital til ekspansjon.
Merk: Startups bør være forberedt på en due diligence prosess for å overbevise investorer.
En due diligence gjennomføres i flere trinn og innebærer en grundig gjennomgang av et selskaps økonomiske, juridiske, operasjonelle og strategiske forhold for å identifisere risikoer og muligheter
Før selve undersøkelsen starter, må det settes klare mål og avgrensninger:
Formål: Hvorfor gjennomføres due diligence? (Oppkjøp, investering, partnerskap eller intern kontroll)
Tidsplan: Fastsett en realistisk tidslinje basert på selskapets kompleksitet.
Team: Hvem skal utføre analysen? (Finansielle rådgivere, jurister, revisorer eller tekniske eksperter)
Tilgang til informasjon: Avklar hvilke dokumenter og systemer som er nødvendige for vurderingen.
Hovedområder i en due diligence:
1. Finansiell due diligence – Undersøker regnskap, kontantstrøm, gjeld, lønnsomhet og økonomisk stabilitet.
2. Juridisk due diligence – Vurderer kontrakter, rettstvister, immaterielle rettigheter og regulatorisk samsvar.
3. Operasjonell due diligence – Analyserer forretningsmodellen, interne prosesser, IT-systemer og effektivitet.
4. Markedsmessig due diligence – Ser på konkurransesituasjon, kundebase og vekstpotensial.
5. ESG due diligence – Undersøker miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold (f.eks. bærekraft og etikk).
6. Risikoanalyse – Vurderer risiko knyttet til f.eks. avhengighet av nøkkelkunder, Leverandøravhengighet, Likviditetsproblemer, utestående søksmål, regulatoriske trusler, omdømme, o.l.
Prosessen kan være enkel for små selskaper, eller svært omfattende for store selskaper med internasjonal tilstedeværelse. Formålet er å gi beslutningstakere et best mulig grunnlag for å vurdere risiko og potensiale.
Her er en sjekkliste for due diligence, tilpasset både små og mellomstore selskaper, samt større virksomheter.
1. FINANSIELL DUE DILIGENCE
Regnskaper: Siste 3–5 års resultatregnskap, balanse og kontantstrøm
Revisjonsrapporter: Eventuelle merknader fra revisor
Gjeld og forpliktelser: Lån, kredittlinjer, garantier og leasingavtaler
Skatt og avgifter: Betaling av skatt, moms, arbeidsgiveravgift og eventuelle skatteforpliktelser
Kundefordringer: Aldersfordeling og risiko for tap på fordringer
Leverandørgjeld: Gjeldsstruktur og betalingsbetingelser
Budsjetter og prognoser: Sammenligning mellom budsjett og faktiske tall
2. JURIDISK DUE DILIGENCE
Selskapsstruktur: Aksjonæravtaler, vedtekter, eierforhold
Kontrakter: Viktige avtaler med kunder, leverandører og samarbeidspartnere
Immaterielle rettigheter: Patenter, varemerker, domener og lisenser
Rettstvister: Pågående eller potensielle søksmål
Ansatte og arbeidsavtaler: Lønnsstruktur, incentivordninger, pensjonsforpliktelser
Samsvar med lover og regler: GDPR, konkurranselovgivning, hvitvaskingsregler
3. OPERASJONELL DUE DILIGENCE
Forretningsmodell: Hvordan selskapet genererer inntekter og hvilke marginer det opererer med
Produkter og tjenester: Markedsposisjon, kvalitet, prisstrategi
Kunder og leverandører: Konsentrasjon av kunder, avhengighet av nøkkelleverandører
IT-systemer og sikkerhet: Systemer for regnskap, CRM, ERP, cybersikkerhet
Driftslokaler og eiendeler: Eide vs. leide eiendommer, utstyrstilstand
4. MARKED OG KONKURRANSE
Bransjeanalyse: Markedstrender og regulatoriske forhold
Konkurrenter: SWOT-analyse (styrker, svakheter, muligheter og trusler)
Kundelojalitet: Churn-rate, kundetilfredshet, kontraktlengder
Prisstrategi: Hvordan selskapets priser sammenlignes med konkurrenter
5. ESG (MILJØ, SOSIALT OG STYRING)
Miljø: Bærekraftstrategier, klimarisiko, miljøpåvirkning
Sosialt ansvar: Arbeidsmiljø, likestilling, etiske retningslinjer
Styring (governance): Ledelsesstruktur, compliance, etiske retningslinjer
6. RISIKOANALYSE
Økonomisk risiko: Likviditetsproblemer, avhengighet av nøkkelkunder
Operasjonell risiko: Leverandøravhengighet, teknologirisiko
Juridisk risiko: Utestående søksmål, regulatoriske trusler
Reputasjonsrisiko: Omdømme, kundetillit
Sjekklisten kan tilpasses etter behov, avhengig av bransje, formålet og med due diligence og transaksjonens størrelse og kompleksitet.
Alle funnene samles til slutt i en due diligence-rapport, som gir en helhetlig vurdering av selskapet:
- Sammendrag av funn
- Identifiserte risikoer med vurdering av alvorlighetsgrad
- Tiltak for risikohåndtering
- Anbefalinger for videre beslutning
Og basert på DD-rapporten kan beslutningstakere gjøre veloverveide valg som f.eks.:
- Skal vi gjennomføre eller avstå fra oppkjøpet / investeringen?
- Bør vi reforhandle betingelser basert på de risikoer som er avdekket?
Lykke til!
Ønsker du bistand eller har spørsmål til due diligence prosessen, så kontakt: .
