Forfatter: Jan Christian Bernhardt

I samtaler med styremedlemmer over hele landet, merker jeg en økende bevissthet rundt ett tema: kompetanse. Ikke bare som noe man har – men som noe man må utvikle, sikre og strategisk forvalte. I en hverdag der endringer skjer raskere enn noen gang før, blir styrets ansvar for organisering og kompetanseutvikling stadig viktigere.

I samtaler med styremedlemmer over hele landet, merker jeg en økende bevissthet rundt ett tema: kompetanse. Ikke bare som noe man har – men som noe man må utvikle, sikre og strategisk forvalte. I en hverdag der endringer skjer raskere enn noen gang før, blir styrets ansvar for organisering og kompetanseutvikling stadig viktigere.

Aksjeloven § 6-12 gir styret et klart ansvar for å «påse at virksomheten er forsvarlig organisert». Dette er ikke bare en juridisk formulering – det er en strategisk forpliktelse. For hva betyr egentlig «forsvarlig organisert» i 2025?

Endringer som krever ny innsikt

Markedet endrer seg. Teknologi utvikler seg. Rammebetingelser strammes til. I dette landskapet må styret stille seg noen grunnleggende spørsmål:

– Hvilke kompetanser trenger vår virksomhet å styrke i tiden som kommer?

– Vil teknologi, teknikk eller reguleringer endre hvordan vi jobber – og med hvem?

– Har vi de riktige ressursene for å være attraktive for kunder og samarbeidspartnere i neste fase?

Disse spørsmålene er ikke bare relevante – de er nødvendige. For mange virksomheter er det ikke mangel på vilje, men mangel på struktur og systematikk som hindrer god kompetanseutvikling.

Kompetansekartlegging – mer enn HR

Kompetansekartlegging er ofte noe som overlates til HR eller linjeledere. Men styret må ha en aktiv rolle i å sikre at dette faktisk skjer – og at det skjer med strategisk blikk. Har ledelsen oversikt over hvilke nøkkelkompetanser virksomheten besitter? Vet man hvor gapene er? Og har man en plan for å lukke dem?

I rollen som styrekonsulent ser jeg ofte at kompetansekartlegging skjer sporadisk – eller som en del av et prosjekt. Men kompetanse er ikke et prosjekt. Det er en kontinuerlig prosess. Styret bør derfor etterspørre:

– Oppdaterte kompetansekartlegginger

– Utviklingsplaner for nøkkelpersonell

– Programmer for rekruttering og kompetansepåfyll

Dette gjelder ikke bare teknisk kompetanse, men også evne til innovasjon, samhandling og strategisk tenkning.

Attraktivitet i markedet

Kompetanse er også en ekstern faktor. Virksomheter med tydelig faglig profil og oppdatert kompetanse fremstår som mer attraktive – både for kunder, leverandører og strategiske partnere. Styret må derfor vurdere:

– Er vi faglig relevante i markedet?

– Har vi ressurser som gjør oss til en attraktiv samarbeidspartner?

– Hvordan fremstår vi i møte med nye krav og forventninger?

Dette handler om mer enn Branding – det handler om substans.

Styret som kompetansevakt

Et styre med bevissthet rundt kompetanse kjennetegnes ved at det:

– Stiller krav til kompetanseutvikling som en del av strategien

– Følger opp ledelsens arbeid med kompetansekartlegging

– Sørger for at kompetanse er tema i styremøter og strategiprosesser

– Bidrar med egen kompetanse og nettverk

Styret må også se på seg selv: Har vi den kompetansen som trengs for å møte virksomhetens behov? I noen tilfeller kan det være aktuelt med styrefornyelse eller kompetansepåfyll også på styrenivå.

Fra kontroll til utvikling

Styrets rolle er i endring. Fra å være kontrollorgan, blir styret i økende grad en strategisk medspiller. Kompetanse er en nøkkel i denne utviklingen. Et styre som evner å koble kompetanse til strategi, risiko og verdiskaping, vil være en viktig ressurs – ikke bare for ledelsen, men for hele virksomheten.

Kompetanse som kontinuerlig prosess

Helt til slutt; kompetanseutvikling er ikke noe man gjør én gang – det er noe man må gjøre hele tiden. Styret har et ansvar for å sikre at denne prosessen er integrert i virksomhetens strategi og organisering. I en verden der endringer skjer raskt, er det ikke nok å ha riktig kompetanse i dag. Man må også ha evnen til å tilegne seg ny kompetanse i morgen.

Et ressurs- og kompetansebevisst styre er derfor ikke bare en fordel – det er en nødvendighet.