Styrets kvalitet avgjøres ikke i møtet, men i hvor godt virksomheten er forstått på forhånd.
Styret tar sjelden dårlige beslutninger.
De tar ofte beslutninger de ikke har grunnlag for å ta. Forskjellen blir sjelden adressert. Den forklarer hvorfor beslutninger som fremstår gode i øyeblikket, senere viser seg å være svake.
Problemet ligger ikke i vurderingsevnen.
Problemet ligger i hva vurderingene bygger på.
Styret vurderer ikke virksomheten de tror de vurderer
Styremøtet gir en følelse av kontroll. Sakspapirene er gjennomarbeidet. Tallene er oppdaterte. Diskusjonene er gode. Beslutningene er forankret.
Likevel finnes det en grunnleggende svakhet i mange styrer. De tror de vurderer virksomheten.
I praksis vurderer de presentasjonen av virksomheten. Informasjonen styret mottar er selektert, strukturert og forklart.
Den er ikke nøytral. Den er et resultat av valg. Dette er naturlig. Det er slik organisasjoner fungerer. Det betyr samtidig at styret aldri ser hele bildet.
Spørsmålet er ikke om informasjonen er god nok. Spørsmålet er om styret forstår virksomheten godt nok til å vurdere den.
Beslutningene er logiske. Problemet er grunnlaget
De fleste styrer består av kompetente mennesker.
De er vant til å ta beslutninger. De er analytiske. De er erfarne.
Det er derfor en misforståelse å tro at svake beslutninger skyldes dårlig vurderingsevne.
· Beslutningene er ofte rasjonelle.
· De er rasjonelle innenfor et for smalt bilde av virkeligheten.
· Styret diskuterer det de har fått presentert.
· Det styret mangler av innsikt, blir sjelden synlig i diskusjonen.
Her ligger kjernen.
Styret har ikke bare ansvar for beslutningene.
Styret har ansvar for hva beslutningene bygger på.
Informasjon er ikke kunnskap
Styret mottar sjelden for lite informasjon.
De mottar ofte mer enn de klarer å omsette til forståelse.
Det er et avgjørende skille:
· Informasjon er det styret får
· Kunnskap er det styret forstår godt nok til å stole på
· Rapporter gir oversikt
· Presentasjoner gir struktur
· KPI-er gir retning
Dette gir ikke nødvendigvis innsikt.
Styret vet hva som skjer.
Spørsmålet er om de forstår hvorfor det skjer.
Et enda viktigere spørsmål er om de forstår hva som kan komme til å skje.
Hva som skiller et vurderende styre fra et svakt styre
Forskjellen mellom styrer ligger sjelden i erfaring eller kompetanse.
Den ligger i hvordan de vurderer.
Et svakt styre:
· leser sakspapirer
· diskuterer det som legges frem
· tar stilling til forslag
Et vurderende styre:
· utfordrer premissene
· leter etter hva som ikke er sagt
· vurderer konsekvenser, ikke bare forslag
Skiftet er enkelt å formulere, krevende å gjennomføre:
Fra:
Hva mener vi om saken?
Til:
Forstår vi dette godt nok til å mene noe?
Kunnskap bygges ikke i styremøtet
Kvaliteten på styrets vurderinger avgjøres ikke i styremøtet.
Den avgjøres av arbeidet som skjer mellom møtene.
Styremedlemmer som forstår virksomheten:
· har dialog med daglig leder utenfor møtene
· søker innsikt i hvordan virksomheten fungerer operativt
· stiller spørsmål for å forstå, ikke for å posisjonere seg
Dette handler ikke om å bli operativ.
Det handler om å være relevant i rollen.
De beste styremedlemmene leter etter det de ikke forstår
Mange styremedlemmer går inn i saker med et ønske om å bidra med svar.
Det gir begrenset verdi.
De beste styremedlemmene leter etter noe annet.
De leter etter hva de ikke forstår.
De stiller spørsmål som:
· Hva er vi mest usikre på?
· Hva er ikke belyst?
· Hva bygger konklusjonen på?
Dette krever mer enn erfaring.
Det krever disiplin og vilje til å utfordre egen forståelse.
Mer innsikt betyr ikke mer inngripen
Økt innsikt fører ikke automatisk til operativ involvering.
Det er fullt mulig å forstå mer uten å gjøre mer.
Bedre forståelse tydeliggjør rollene.
Styret skal ikke drive virksomheten.
Styret må forstå virksomheten godt nok til å kunne vurdere den.
Forskjellen mellom styrer ligger i hva de faktisk forstår
Mange styrer er godt sammensatt.
De har relevant kompetanse, erfaring og struktur.
Likevel er kvaliteten på beslutningene svært ulik.
Forskjellen ligger sjelden i møtene.
Den ligger i kunnskapsgrunnlaget.
Et styre med god innsikt:
· ser sammenhenger tidligere
· forstår risiko bedre
· prioriterer tydeligere
Et styre med svakt grunnlag:
· reagerer senere
· diskuterer mer
· treffer oftere feil
Årsaken er ikke svakere mennesker.
Årsaken er manglende forståelse.
Et styre på etterskudd
Uten løpende innsikt blir styret reaktivt.
De vurderer det som allerede har skjedd.
De mister det som er i ferd med å utvikle seg.
Gode diskusjoner kompenserer ikke for manglende innsikt.
Et styre som ikke forstår virksomheten godt nok, fungerer ikke som et styringsorgan.
Det er en formalitet.
Kvaliteten på beslutningene avgjøres før møtet
Gode vurderinger er et resultat av godt forarbeid.
Et slikt forarbeid kan ikke begrenses til styremøtene og sakene som behandles der.
Det må være løpende og bevisst.
Styret har ansvar for å sikre et godt nok beslutningsgrunnlag.
